Får brikkene på plass i livets puslespill.
Alle som har lagt puslespill, vet at alle brikkene trengs for å lykkes. Slik er det også i organisasjonslivet. Og i selve livet.
Kulturhjerte på Lillehammer har alle brikkene - folkene, kreativiteten, nettverket og strukturen – for å lykkes som organisasjon. Og like viktig; de bidrar slik at unge og voksne får sine brikker – venner, aktivitet, kunnskap - på plass i livet.
Foto: Fra Kulturhjertes nettside.
Kulturhjerte er møteplassen hvor alle skal føle at de hører til, og blir hørt. Et sted hvor barn og unge kan dele historier, talent, språk og kultur. Og et sted der de jobber for noe felles; en årlig forestilling. For å få til dette, ble Kulturhjerte etablert som et ideelt aksjeselskap for vel fire år siden.
Janne Aasebø Johnsen er entusiastisk forfatter og dramatiker (og mye annet i amatørteater-Norge, men det lar vi ligge nå). Hun forteller at Kulturhjerteeventyret startet med at Vivian Haverstadløkken ble inspirert til å skape en kulturell samlingsplass etter å ha blitt bedre kjent med Fargespill i Bergen. De første samlingene var på et asylmottak i området. Vivian videreutviklet konseptet og samlet kunstnere fra Lillehammer. Sammen med Carol (Kvande), Jomo (Masai) og Linda (Tjønntveit) er vi nå inne i vår syvende sesong, sier Janne.
MØTEPLASS FOR ALLE GENERASJONER Den tidligere lokalpolitikeren Vivian mener gode møteplasser er avgjørende for integrering i hverdagen, og hun er overbevist om at kultur er den mest effektive inkluderingsarenaen.
Derfor Kulturhjerte - der barn og unge fra ulike land jobber sammen gjennom et skoleår for å skape en forestilling med inspirasjon fra hele verden.
Og selv om Kulturhjerte først og fremst er for barn og unge, involverer de også foreldrene. Disse utgjør produksjonsgruppene som snekrer kulisser, syr kostymer, serverer mat og drikke, og er vertskap på forestillingene – og slik selv utgjør en sosial arena.
Kulturhjerte har blitt en institusjon med årlig oppsetning og har de siste to årene fremført forestillinger på byens storscene Maihaugsalen. Men Kulturhjerte er også blitt noe mer. Det er blitt et samarbeid med Norsk Litteraturfestival, som arrangeres på Lillehammer i mai.
Sommeren 2022 var det aktivitetsleir i regi av Kulturhjerte, og neste måned starter den ukentlig jobbing med en forestilling som skal vises under litteraturfestivalen i 2023. Aktivitetene blir alltid fullbooket og vel så det.
Lillehammers kultursjef Olav Brostrup Müller, skrev i en hilsen til Kulturhjerte etter en forestilling:
«Lillehammer ble grunnlagt i 1827, og langsomt begynte byen å vokse. Stadig nye folk kom til: De kom fra Bergen og Valdres og Solør. De kom fra Värmland og Lesja og København. Med seg i kofferten hadde de alle mulige slags merkelige matvaner og klesplagg og håndverk. De brukte ord og uttrykk som ikke var vanlige på våre kanter, og slekt og venner bodde gjerne langt unna. Kanskje var det mye savn ute og gikk innimellom. Men de slo rot, og ble lillehamringer. Ikke bare det, men de gjorde også byen vår rikere. Slik barna på scenen i Kulturhuset Banken også har gjort.
På kort tid har «Kulturhjerte» rukket å etablere seg som et av kulturbyen Lillehammers aller vakreste vårtegn. Forestillingen er et resultat av arbeid gjennom hele året, der ikke bare barna på scenen men også familie og venner har brukt helger og kvelder på å skape noe sammen. «Kulturhjerte» er deres gave til vår by. Takk skal dere ha – både for det dere har skapt, og for at dere kom hit!»
Foto: fra Kulturhjertes nettside
MANGE SAMARBEIDSPARTNERE Nå utgjøres «hjertet» i Kulturhjerte av Vivian Haverstadløkken (daglig leder og produsent), Carol Kvande (regi), Thor Kvande (musikk), Jomo Masai (koreografi), Linda Tjønntveit (design) og Janne Aasebø Johnsen (manus).
Opp gjennom årene har brikkene i Kulturhjertets nettverk endret seg. Lillehammer Amatørteater har spilt en rolle, Kulturhuset Banken likeså. Nå er Kavlifondet, Sparebankstiftelsen, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Kulturtanken og Lillehammer kommune viktige brikker – og finansieringskilder.
-Vi vet at skal vi lage et profesjonelt resultat alle kan være stolte av, må vi ha profesjonell hjelp. Samtidig er det viktig for oss at det skal være gratis for de som er med. Derfor er vi er så opptatt av å skaffe finansiering, sier Janne.
-Gjennom medlemskapet i Norsk Amatørteaterforbund fikk vi kontakt med Studieforbundet kultur og tradisjon. Det er vi glade for. Vi organiserer øvelser som kurs, og får støtte på den måten. Vi har også søkt om – og fått -integreringsstøtte. For eksempel kjører og henter vi barn, unge og familier som er med – og slik koster. Vi har støtte til ekstra instruktører, for våre barn og unge har med ekstra bagasje; traumer blir også noe vi av og til må håndtere.
Vi er fornøyde med vårt Studieforbund – veldig fornøyde. Gjennom hjemmesida deres får vi grei info om støtte; det er enkelt å søke og rapportere og det er ufattelig lett å få kontakt og hjelp underveis. Et eksempel; vi trengte en bunad til en oppsetning, og det endte faktisk med at en av jentene våre fikk en brukt bunad. Fantastisk, sier Janne.
MANGE BRIKKER I DET STORE PUSLESPILLET Kulthjerte legger mange brikker i lokalsamfunnet. Barn og unge – innvandrere og norske - har en møteplass der de kan dele tanker og ha et fellesskap. Noen kan trenge dette mer enn andre; utenforskap er en av de største truslene for unge generelt, og enslige mindreårige flyktninger spesielt.
Her bygges også unges selvtillit. Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn skal føle seg som superstjerner og bli en ressurs. Klassekamerater og lærere inviteres til gratis forestillinger - nettopp for at de skal se deltagerne i en annen setting enn i klasserommet.
Voksne innvandrere kan se barna opptre og få lov å være stolte over sin kultur. Både unge og foreldre knytter bånd og utvider nettverket sitt.
Og Lillehammers «urinnbyggere» kan få øynene opp for hvilke ressurser som kommer, og hvor mye de kan lære.
Foto: fra nettsiden til Kulturhjerte.
*Fargespill begynte i Bergen for nesten 20 år siden, da Ole Hamre skulle sy sammen Bergen Kulturskoles forestilling «Mosaikk» under. Han ville skape en kontrast til kulturskoleelevene (som er flinke på grunn av noe) ved å benytte aktører som er flinke på tross av noe. Barn og unge som nettopp hadde kommet som flyktninger varen av aktørgruppene.
Dette har siden utviklet seg. Fargespill har blitt organisert som en stiftelse, og har nå ansatte i Bergen og Oslo, og et stort apparat av frilansere og frivillige. Fargespillkonseptet er lisensiert til et 20-talls kommuner.
Tekst: Ivar Ødegaard