Frå tradisjonsmat til bivokspapir: Slik byggjer Hedmark Bygdekvinnelag fellesskap gjennom kurs

Korleis kan eit juleverkstad, eit bakstekurs eller produksjon av bivokspapir bidra til inkludering? For Hedmark Bygdekvinnelag handlar kursverksemda om mykje meir enn å lære nye ferdigheiter. Gjennom praktiske aktivitetar skaper dei møteplassar der menneske med ulik bakgrunn kan bli kjende, lære av kvarandre og kjenne tilhøyrsle i lokalsamfunnet. Vi har teke ein prat med Oddrun Merete Rosvoll Sagevik, leiar i Hedmark Bygdekvinnelag.

Oddrun Merete Rosvoll Sagevik, leiar og eldsjel i Hedmark Bygdekvinnelag. Foto: Veslemøy Tveter Alm.

Når Hedmark Bygdekvinnelag inviterer til kurs i tradisjonsmat, juleverkstad og produksjon av bivokspapir, er målet dobbelt. Deltakarane får lære handverk, mattradisjonar og berekraftige metodar, men kursa skal og vere arenaer for fellesskap og nye møte mellom menneske.

Laget har dei siste åra arbeidd aktivt med å nå ut til nye målgrupper, mellom anna innvandrarar, familiar og bebuarar ved mottak i regionen. Gjennom praktiske aktivitetar blir språktrening, kulturdeling og sosial deltaking ein naturleg del av læringa.

Tradisjonar som samlar

På kurset Tradisjonsmat og juleverkstad møtest barn og vaksne rundt matlaging, handverk og førjulstradisjonar. Her lærer deltakarane både om lokal kulturarv og praktiske ferdigheiter, samtidig som dei blir kjende med kvarandre gjennom felles aktivitetar.

Ved arbeidsbordet og rundt bakebollen oppstår dei uformelle møta som ofte betyr mest. Her blir språk øvd på i praksis, erfaringar delte og nye vennskap knytte.

 Barn og vaksne møtest rundt matlaging, handverk og førjulstradisjonar. Foto: Norges Bygdekvinnelag.

– Praktiske aktivitetar er ein god inngang til inkludering fordi vi kan bruke "fingerspråk" og vise i praksis kva vi gjer. Det er enklare enn teori, og vi oppnår betre kontakt med deltakarane. Det er viktig for oss. – Oddrun Hellerud, leiar i Hedmark Bygdekvinnelag

Laget legg stor vekt på at terskelen for å delta skal vera låg. Alle kursa er gratis, dei tilbyr transport ved behov og samarbeider med andre organisasjonar for å nå ut til fleire.

– Det å bli møtt av ei blid og stolt bygdekvinne som kan fortelje om noko hyggeleg som skal skje, har mykje å seie. Personleg oppmøte og informasjon er aldri feil.

Frå brød til bivokspapir

Det same perspektivet ligg til grunn for kurset i produksjon av bivokspapir og bivoksposar. Kurset er knytt til Bygdekvinnelaget si satsing på berekraft og matglede, og byggjer vidare på aksjonsveka Vi baker brød.

Deltakarane lærer å lage gjenbrukbare alternativ til plastemballasje som kan nyttast til oppbevaring av brød og mat. Samtidig blir kurset ein sosial møteplass der menneske frå ulike kulturar og livssituasjonar kan møtast.

Mange av deltakarane blir inviterte gjennom samarbeid med mottak og kommunen sitt introduksjonsprogram for innvandrarar. Aktivitetane krev lite forkunnskapar og er enkle å delta i, noko som gjer kurset tilgjengeleg for mange.

– Det vi ser, er at deltakarane konsentrerer seg om sjølve aktiviteten. Dei møtest i det å prøve og gjera noko saman. Praktiske aktivitetar er alltid ein god inngang til dialog og samarbeid.

Bak satsinga ligg også eit ønske om å inkludere fleire i lokalsamfunnet.

Det vi ser, er at deltakarane konsentrerer seg om sjølve aktiviteten. Dei møtest i det å prøve og gjera noko saman. Praktiske aktivitetar er alltid ein god inngang til dialog og samarbeid. Foto: Hedmark Bygdekvinnelag

– På mottaka møter vi menneske frå mange land og med ulike bakgrunnar. Dei treng aktivitetar, men dei treng også å møte folk, snakke saman og få ein meir innhaldsrik kvardag. Samtidig gir desse møta mykje tilbake til oss bygdekvinner. Mange møte er starten på gode vennskap, og vi ser at fleire held kontakten og møtest også utanfor aktivitetane våre. Det meiner vi er eit teikn på at vi lukkast, seier Hellerud.

Kurs som byggjer lokalsamfunn

For Hedmark Bygdekvinnelag handlar desse kursa om meir enn kunnskapsoverføring. Gjennom tradisjonshandverk, matlaging og berekraftige aktivitetar ønskjer dei å skape lokalsamfunn der fleire kjenner seg inkluderte og velkomne.

Når deltakarane lagar julepynt, bakar brød eller formar bivokspapir saman, blir kulturutveksling og integrering ein naturleg del av aktiviteten. Resultatet er ikkje berre nye ferdigheiter, men også nye relasjonar.

Gjennom tradisjonshandverk, matlaging og berekraftige aktivitetar ønskjer Hedmark Husflidslag å skape lokalsamfunn der fleire kjenner seg inkluderte og velkomne.

– Vi treng alle i lokalsamfunnet vårt. Vi skal ønskje folk velkomne inn, og vi skal gi plass til alle. Aktivitetar gir moglegheiter for inkludering gjennom felles læring og opplevingar. Det er sterkt, flott og verdifullt, både for deltakarane og for oss.

Ho meiner frivillige lag og organisasjonar har ei viktig rolle å spele i integreringsarbeidet.

– Frivillige sit på ein enorm kompetanse som kan brukast i mange ulike situasjonar. Men organisasjonane må få vite at det er behov for dei. Samarbeid mellom organisasjonar er ofte den beste inngangen. Eg vil oppmode folk til å tørre å spørje og ta kontakt. Gjennom å våge opnar det seg utruleg mange moglegheiter.

Tilbakemeldingane frå deltakarane er gjennomgåande positive.

– Vi får ofte høyre at tida går altfor fort, og at folk ønskjer å samlast igjen. Når vi har mat på programmet, opplever vi stor nysgjerrigheit på norske tradisjonar, smakar og vanar. Samtidig lærer vi mykje av deltakarane sine eigne tradisjonar og erfaringar.

Bygdekvinnelaget legg bevisst til rette for at deltakarane også kan dele av si eiga kulturarv.

– Vi ønskjer å sjå kva dei kan, og vi oppmodar dei til å fortelje om eigne tradisjonar og erfaringar. Folk blir ofte overraska over kor interesserte vi er, men det skaper glede, tillit og nye samtalar. Når vi viser openheit og nysgjerrigheit, gir det store moglegheiter for læring begge vegar. Når vi viser interesse for andre sine erfaringar og tradisjonar, oppstår det tillit, glede og nye moglegheiter for læring. Vi får ei djupare forståing og respekt for kvarandre.

For henne er det nettopp dette som er styrken ved kursverksemda.

– Vi ser at fleire blir kjende med kvarandre, at fleire helsar når dei møtest, og at fleire stoppar opp for ein prat. Dei som deltek på fleire kurs, kjenner att kvarandre og byggjer relasjonar. Vi opnar dørene for alle, og på den måten byggjer vi bruer i lokalsamfunnet. Vi byggjer bruer ved å opne dørene for alle. Jo fleire som møtest, lærer og samarbeider, desto sterkare blir lokalsamfunnet.

Og når deltakarane går heim etter eit kurs, håpar Oddrun dei sit att med meir enn berre ny kunnskap.

– Eg håpar dei tek med seg eit smil, ei kjensle av meistring og eit fellesskap på tvers av grenser. At vi har gitt dei eit lite friminutt i kvardagen, fylt med læring og gode opplevingar, avsluttar Hellerud.