Nyheiter

Månadens frivillig - Norges Husflidslag

Er husflid viktig?

Nyttig tradisjonsbærer med blikket framover


Å veve sammen – uttrykket ikke tilfeldig valgt – det nyttige og morsomme gir Norges Husflidslag legitimitet anno 2022. Husflidslaget har virket som organisasjon siden 1910, fra en tid da husflid ble betraktet som en næringsveg på linje med landbruk, håndverk og industri. Spinning, veving, strikking og søm («kvinnehusflid») og snekkerarbeid, smedarbeid og skomakerarbeid («mannsarbeid») bidro til husholdningenes behov. Husflidsproduksjon var også en inntektskilde for mange familier; noen steder for hele bygdesamfunn.

Men tidene endret seg; mer ble masseprodusert og pengehusholdningen skapte muligheter for å velge bort husflid. Selv om det ble nye tider, ble tradisjoner og kunnskap beholdt av mange.

Norges Husflidslag har også endret seg med samfunnet. Visjonen «Husflid for framtida» er en erkjennelse av at endringer aldri tar slutt.


Røros Husflidslag ved veven. Foto: Torunn Elise Kveen


FORANDRINGENS VINDER Forfatter, redaktør og husflidsentusiast Nina Granlund Sæther gjorde seg for noen år siden noen tanker om Norges Husflidslags endringer. Hun tok utgangspunkt i spørsmålet "husflid er bra, men er det viktig?". Båtbygging og seilsying, torvtekking og lafting – dette er områder hun pekte på der kunnskapen holdes i hevd av noen få entusiaster.

På andre områder har samfunnsendringer vært bra for husflidsaktiviteten. Bunadstradisjonene blir ikke borte, og handler om status, nasjonal identitet og lokal tilhørighet. Bunadssøm er blitt industri og men holder også stand som håndverk. Et annet område som står fjellstøtt på sine tradisjoner, er strikking. Strikkebølgen har skyllet over landet i mange omganger, nå sist da koronaen rammet og hjemmeaktiviteter fikk fornyet verdi.

Norges Husflidslag er en levedyktig organisasjon som tilpasser seg omstendighetene og tar inn over seg det nye. De er med på «Nordic Craft Week», et Facbookarrangement som ble etablert i 2018, de har tatt inn over seg kampen mot forbrukssamfunnet med «Klesbyttedagen» og tar hensyn til individualismen gjennom et eget trykket kvalitetsmagasin.


Møbeltapetsering

VERKTØY FOR Å SIKRE TRADISJON Samtidig som forandringens vinder blåser, har de også funnet gode strategier for å ta vare på det opprinnelige.

«Rødlista» er en av Norges Husflidslags måter å ta vare på dette verdigrunnlaget på. «Rødlista» peker på kunnskap og erfaring som står i fare for å forsvinne. Tradisjonshåndverk er kunnskap, videreført og utviklet gjennom generasjoner, og som ofte er lite dokumentert. Dette er kunnskap som sitter i hendene: finjustert gjennom øvelse, repetisjon og erfaring. Med stadig færre som praktiserer håndverket, forsvinner også verdifull kunnskap og kulturarv – derfor ropes varsku.

Nærmere hundre håndverksteknikker er dokumentert av lokale husflidslag, og mange flere er registrert og under arbeid. Dette er et verdifullt arbeid for å holde kulturarven levende.

«Rødlista» er også et prosjekt hvor de lokale husflidslagene selv velger ut hvilke kunnskap og ferdighet de vil jobbe med. Ofte har dette lokal betydning fordi det er basert på lokal historie eller tradisjoner.


HUSFLID I HELE LANDET Nå har Norges Husflidslag nesten 20.000 medlemmer fordelt på 363 lokallag. Organisasjonen har 35 husflidsbutikker og 138 husflidhåndverkere. Aktiviteten i lokallagene er mange steder stor og preget av tradisjon. Et par eksempler:

Studieleder Tone Gabler i Ullensaker Husflidslag sier de til høsten har satt opp 17 kurs, og har allerede noen fulle kurs. Bunadsbrodering, bunadsmontering, takkebakst og sømkurs er mest populære og er gjengangere hver sesong. –Vi har ønsker om andre kurs, men ikke alltid lett å få kurslærere, peker hun på som en utfordring.

Tove E. Forså i det aktive Tønsberg Husflidslag forteller at de holder holder kurs for store og små, og at de viktigste kursene er i bunadssøm dame og herre. –De siste åra har vi hatt to damebunadskurs og tre herrebunadskurs høst og vår. Ellers har vi hatt kurs i takkebakst, forskjellige strikketeknikker, søm, makrame, plantefarging og billedvev fast i mange år, sier hun, men legger til at de også varierer kurstilbudet etter etterspørsel.

Plantefarging, foto: Torunn Elise Kveen

VOKSENOPPLÆRING I STOR SKALA Opplæring har vært en sentral del av Norges Husflidslags arbeid, med blant annet husflidsskoler og ambulerende kursvirksomhet. Norges Husflidslag var en av stifterne bak voksenopplæringsorganisasjonen Folkekulturforbundet (senere Studieforbundet kultur og tradisjon) i 1997.

Båtbygging, Foto: Torunn Elise Kveen

Bakgrunnen for etableringen er å finne allerede i 1991. Da kom en stortingsmelding som hadde til hensikt å få færre og større studieforbund i Norge. Etter seks års arbeid, sonderinger og møter ble Folkekulturforbundet et faktum. Norges Husflidslag og Noregs Ungdomslag var stolte foreldre. Målet for organisasjon var å kanalisere statlig støtte og å jobbe generelt til beste for feltet.

Norges Husflidslag har alltid vært en stor voksenopplæringsaktør. I 1996 sto organisasjonen for nesten 60 prosent av kursaktiviteten Folkekulturforbundet registrerte. (Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag var de to andre medlemsorganisasjonene.) 1996-tallene til Norges Husflidslag var slik: antall kurs: 1963, antall kursdeltagere: 14.195, antall kurstimer 56.000.


Fortsatt er Norges Husflidslag den største aktøren i Studieforbundet, som nå har 45 medlemsorganisasjoner. Tallene for 2021 viser at til tross for endringer hos samfunn og mennesker, er aktiviteten i Norges Husflidslag omtrent som for 25 år siden. Antall kurs: 1867, antall kursdeltagere: 14.746 og antall kurstimer: 44.222. Det er altså stadig ute i lokalmiljøene det skjer, og lokale arrangører er fornøyde:

Tove E. Forså, Tønsberg: Vi har hatt veldig god støtte fra Studieforbundet og er veldig fornøyde med ordningen. Ikke minst med hjelp når det er noe vi lurer på. Studieforbundets sider er helt topp. Tone Gabler, Ullensaker: Dataløsningene er greie nok, om enn litt tungvinte. Utbetaling av støtte fungerer greit.

Studieforbundet er glad for at brukerne er fornøyde, og er stolte av å være samarbeidspartner tett på Norges Husflidslag. I tillegg til sitt arbeid innen kulturvern, kunnskapsformidling og næringshusflid bidrar Norges Husflidslag også til skaperglede og kreativitet, bedre psykisk helse, øve fingerferdighet og finmotorikk og gi gode opplevelser for barn og voksne sammen. Dette er samfunnsmessige konsekvenser som ikke lar seg måle i penger, og som det står stor respekt av.

Ja, husflid er viktig!


Tekst: Ivar Ødegaard

74 visninger

Siste innlegg

Se alle