• Frivillige kulturorganisasjonene har drevet opplæringsvirksomhet siden midten av 1800-tallet og har siden den gang hatt et velorganisert folkelig engasjement der kunnskap, egeninnsats, likeverd og fellesskap har stått sentralt.
• I 1976 kom "Lov om voksenopplæring", VO-loven der frivillige organisasjoner fikk en sentral rolle i aktivitetsoppfølging og fordelingen av midler.
• På slutten av 1990-tallet kom Kompetansereformen, målrettet mot voksne uten grunn- og videregående skole. Arbeidslivet ble her en viktigere samarbeidspartner enn de frivillige organisasjonene.
• Det er viktige forskjeller mellom VO-loven og Kompetansereformen. VO-loven kan sees i sammenheng med kulturmeldingene på 1970 tallet der demokrati og desentralisering sto sentralt. Kompetansereformen er markedsorientert og behovsrettet. Den første hadde, og har fokus på fellesskap, mens den siste har fokus på enkeltpersoner.
• VO-midlene er en viktig finansieringskilde for kulturorganisasjonenes opplærings- og kulturvirksomhet. Kurs med VO-støtte samler hvert år ca 700 000 deltakere til ca 1,6 millioner undervisningstimer. 70 % av timene er knyttet til kultur, livssyn og demokrati.
• VO-midlene er betydelig redusert de siste fem årene. Lite penger betyr svakere fagmiljøer og dårligere tilbud. Konsekvensene kan bli at vi mister særegne norske kulturverdier, samarbeids- og demokratimodeller.

Kunst og kultur er i Norge resultat av både profesjonelle og frivilliges arbeid:

• Det frivillighetsbaserte kulturlivet tilbyr stor bredde, tilgjengelighet og deltakelse Dette gjelder enten vi ser på opplæring, formidling eller aktivitet.
• Norske festivaler kan ikke gjennomføres uten betydelig frivillig innsats. Lokale konserter arrangeres i hovedsak av frivillige ildsjeler og lokale kulturorganisasjoner.
• Mange norske håndverkstradisjoner hadde for lengst vært utdødd uten kulturorganisasjonenes målrettede opplæringsvirksomhet.
  
• Kulturskoler og videregående skoler med musikk, dans, drama er viktige opplæringsarenaer, men frivillige kulturorganisasjoner står fremdeles for vesentlige deler av grunnopplæringen
• Frivillige kulturorganisasjoner er viktige arbeidsplasser og oppdragsgivere for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere.
• Når midlene til den organiserte opplæringen uteblir, reduseres kvaliteten på lokale kulturaktiviteter og dermed kvaliteten i norsk kulturliv. Dette rammer både profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere og frivillige kulturaktiviteter.
• Vi har lite kunnskap om tradisjonelle frivillige kulturorganisasjoner knyttet til musikk, teater, dans, folkekultur, håndverk, kulturvern med mer. Sett i lys av at de frivillige kulturorganisasjonene på noen områder er eneste bærere og formidlere av sentrale kulturkunnskaper, er dette urovekkende.

Kultur, opplæring og næring
Alt starter et sted og at alt må læres fra bunnen. Det gjelder for profesjonelle som utforsker nye områder og for barn som får sin første kulturopplæring.

• Manglende kunnskaper og ensidig fokus på institusjoner og profesjonelle systemer er i ferd med å ta strupetak på de frivillige kulturorganisasjonene. Inn på arenaen kommer enkle løsninger der ungdom får inntrykk av at veien til en profesjonell karriere går gjennom deltakelse i Idol.
• De frivillige kulturorganisasjonenes fokus på opplæring fellesskap trues i dag av det offentliges fokus på opplæring som et tilbud til enkeltindivider på et marked. Fokuset flyttes fra fellesskap til individ, fra organisasjon til marked og fra kulturformidling til pedagogikk.
• Lokale frivillige organisasjoner er i utgangspunktet frittstående lag og foreninger. For dem er opplæring og kulturutvikling to sider av samme sak. Opplæring er sjelden hovedoppgaven. Kulturorganisasjonene er likevel avhengig av systematisk opplæring over tid for å nå sine mål, noe som gjør opplæring til en viktig enkeltaktivitet.
• Lokale lag og foreninger knytter seg ikke alltid til nasjonale organisasjoner som medlemmer. De inngår likevel i løsere nettverk og samarbeidsstrukturer med etablerte organisasjoner og nyter gjennom dette godt av bla midler til voksenopplæring.
• Kulturlivet er arbeidsplass for mange profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere. I randsonen av kulturorganisasjonene finner vi et bredt spekter av profesjonelle som forsøker å leve av sine kunnskaper, som produsenter, som utøvere eller som instruktører og lærere.

Samfunnsutvikling
Frivillige kulturorganisasjoner er viktige arenaer for fellesskap, involvering og engasjement. For samfunnet betyr dette at det finnes kvalifiserte og interesserte samarbeidspartnere i ethvert lokalsamfunn.

• Det er verken ønskelig eller mulig å erstatte frivillige organisasjoner med offentlige eller private tiltak.
• Det er ikke mulig å erstatte opplæring i frivillig regi med opplæring i offentlige eller private skoler.
• Voksenopplæringsmidlene har stor betydning for lokal opplæringsvirksomhet, for lokalt kulturliv og for norsk kultur- og velferdspolitikk
• Dagens fokus på enkeltindividet trekker oppmerksomheten vekk fra organisasjonene og deres identitet som fellesarena og samfunnsaktører.
• Organisasjonene er avhengig av at det finnes et marked for deres tilbud, men de er ikke markedsstyrt. De er derfor dårlig tilpasset det offentliges ønske om konkurranse mellom tilbydere på et opplæringsmarked.
• Voksenopplæringsmidlene utgjør en begrenset del av opplæringskostnadene, men er avgjørende for mange av tilbudene innen kulturopplæringen.

Spørsmålet er ikke om det offentlige har råd til å støtte kulturopplæringen i frivillig regi. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.

For Folkekulturforbundet
Åse Vigdis Festervoll
30.03.2006